Listeførte høyrisikoland – endringer fra januar 2026

Listeførte høyrisikoland per januar 2026

EU-listen «High-risk third countries»  

EU-listen over høyrisikoland gjelder i Norge i medhold av hvitvaskingsforskriften § 4-10. 

• Afghanistan
• Algerie 
• Angola
• Burkina Faso
• Den demokratiske republkken Kongo
• Elfenbenskysten
• Haiti
• Iran
• Kamerun
• Kenya
• Laos
• Libanon
• Mali
• Monaco
• Mosambik
• Myanmar
• Namibia
• Nepal
• Nigeria
• Nord-Korea
• Russland
• Sør-Afrika
• Sør-Sudan
• Syria
• Tanzania
• Trinidad og Tobago
• Vanuatu
• Venezuela
• Vietnam
• Yemen

Endringer

• Fra 29. januar 2026 ble følgende land lagt til EU-listen: Russland
• Fra 5. august 2025 ble følgende land lagt til EU-listen: Algerie, Angola, Elfenbenskysten, Kenya, Laos, Libanon, Monaco, Namibia, Nepal og Venezuela. 

  Samtidig ble følgende land fjernet fra EU-listen: Barbados, Gibraltar, Jamaica, Panama, Filippinene, Senegal, Uganda og De forente arabiske emirater.

• Fra 7. februar 2024 ble Caymanøyene og Jordan fjernet fra EU-listen.

FATF-listen inkluderer i tillegg:

• Bolivia
• Bulgaria
• De britiske jomfruøyene

Land som er listeført av Financial Action Task Force (FATF), skal i følge Finanstilsynet også anses som høyrisikoland.

• Fra 6. november 2025 ble Burkina Faso, Mosambik, Nigeria og Sør-Afrika fjernet fra FATF-listen
• Fra 13. juni 2025 ble Bolivia og De britiske jomfruøyene lagt til i FATF-listen, mens Mali og Den forente republikken Tanzania (fortsatt på EU-listen) og Kroatia ble fjernet.
• Fra 21. februar 2025 ble Laos og Nepal lagt til i FATF-listen, mens Filipinene (fortsatt på EU-listen) ble fjernet.
• Fra 28. juni 2024 ble Monaco og Venezuela lagt til på FAFT-listen, mens Jamaica (fortsatt på EU-listen) og Tyrkia ble fjernet.
• Fra 23. februar 2024 ble Kenya og Namibia lagt til på FATF-listen.
• Fra 24. oktober 2025 er Burkina Faso, Mosambik, Nigeria og Sør-Afrika fjernet fra FATF-listen, men de er på EU-listen og må fortsatt behandles som høyrisikoland. 

Hva som gjelder når et kundeforhold involverer høyrisikoland

Fra Finanstilsynets generelle hvitvaskingsrundskriv punkt 4.8.3.3:

«Særlige tiltak overfor høyrisikoland – hvitvaskingsforskriften § 4-10

Hvitvaskingsforskriften § 4-10 tredje ledd oppstiller hvilke forsterkede kundetiltak som minimum må gjennomføres med hensyn til kundeforhold og transaksjoner som involverer høyrisikoland:

• innhente ytterligere informasjon om kunden og reelle rettighetshavere,
• innhente ytterligere informasjon om kundeforholdets eller transaksjonens formål og tilsiktede art,
• innhente ytterligere informasjon om midlenes opprinnelse,
• innhente ytterligere informasjon om bakgrunnen for den planlagte eller gjennomførte transaksjonen,
• gjennomføre forsterket løpende oppfølging,
• ha et høyere antall og utvidet omfang på kontroller,
• gjennomføre forsterket transaksjonsovervåking,
• innhente godkjenning fra ledelsen i) ved etablering av kundeforholdet, eller ii) for fortsettelsen av kundeforholdet på det tidspunkt kundeforholdet omfattes

Et kundeforhold eller transaksjonen «involverer» alltid et land som er utpekt som høyrisikoland, jf. første eller andre ledd, i følgende tilfeller: 

• kunden er etablert i et høyrisikoland, det vil for fysiske personer si at kunden er bosatt i et høyrisikoland og for juridiske personer at kunden er registrert i, eller har sitt hovedkontor i et høyrisikoland
• midler som inngår i kundeforholdet, har sin opprinnelse i et høyrisikoland
• midler er mottatt fra avsender i et høyrisikoland
• midler skal overføres til mottaker i et høyrisikoland

Videre skal de forsterkede kundetiltakene opplistet i tredje ledd gjennomføres dersom den rapporteringspliktige ved gjennomføring av kundetiltak eller løpende kundetiltak avdekker at 

• en transaksjon går via et høyrisikoland, for eksempel der en mellomliggende betalingsformidler er basert i landet
• reell rettighetshaver hos kunden er bosatt i et høyrisikoland

Rapporteringspliktige bør etter en risikobasert vurdering avgjøre om de forsterkede kundetiltakene opplistet i tredje ledd skal gjennomføres i tilfeller der det er kjent at kunden, eller kundens reelle rettighetshaver, har nære personlige eller profesjonelle forbindelser med et høyrisikoland.

Øvrige geografiske risikoer – hvitvaskingsforskriften § 4-9

Hvitvaskingsforskriften § 4-9 bokstav c angir øvrige geografiske indikatorer:

• land som er identifisert som land som ikke har gjennomført tilfredsstillende og effektive tiltak for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering,
• land som er identifisert som land med betydelig omfang av korrupsjon og annen kriminalitet,
• land som er underlagt sanksjoner, embargo eller lignende tiltak av FN eller EU, og
• land som finansierer eller støtter terrorvirksomhet eller der kjente terrororganisasjonen opererer i landet

Finanstilsynet forventer «at de rapporteringspliktige vurderer den geografiske risikoen tilknyttet alle land som kundene har eksponering mot, herunder EØS-land. Vurderingen av den geografiske risikoen kan endre seg med endrede faktiske forhold, som politiske endringer, kjente kriminalsaker mv.»